På planen i dag stod egentlig Kobe, men det fristet heller å gjøre noe annet, så vi splittet gruppen. Marius, Stian, Daniel, Patrick og jeg dro til Nagoya for å dra til en stor fornøyelsespark, mens resten dro til Nara for å klappe på rådyr. Vi sjekket ut av hotellet halv elleve, siden vi hadde bestemt oss for å finne et hotell i Tokyo denne natt, før vi hadde ny booking på Prince Hotel Tokyo.

Vel sjekket ut dro vi til Shin-Osaka for siste gang denne turen, for å ta Shinkansen til Nagoya. Marius og jeg hadde sett på den japanske siden til fornøyelsesparken og konkludert med at det var i gangavstand fra “Nagashima”-stasjonen. Det skulle vise seg å være ganske feil. Vi tok lokaltog dit fra Nagoya, og fant ut at stasjonen virkelig var i midten av ingensteds. Det var ingen ordentlig billettluker, kun en Suica-leser med beskjeden “please register your card here” eller noe sånt. Vi ble sjarmert umiddelbart, og bestemte oss for å se videre.

Ved godt mot begynte vi å gå i retning parken, mens vi pekte på landlige ting og tok masse bilder. Utrolig sjarmerende sted! Etter rundt 5 minutter fant Marius ut at han skulle sjekke faktisk avstand fra der vi var til parken. Det viste seg å være 9km, så planen om å gå utgikk. Vi gikk da tilbake til stasjonen, og tok toget til Kuwana, der det skulle gå en buss. Turen dit gikk greit, og vi fant “sporet” der bussen skulle gå fra. Det viste seg å være 40 minutter ventetid, så vi tenkte vi skulle se litt i butikkene i området. Ved nærmere gjennomgang viste det seg at Kuwana var ca like dødt som Nagashima i praksis, så det var fint lite å gjøre der. Etter langt og lenge og lengre enn langt kom bussen vår, og vi trippet spente ombord. Klokken var rundt 14:30, og noe informasjon på nettsidene kunne tyde på at parken stengte klokken 17, og DET er jo ikke akkurat gunstig.

Bussturen foregikk uten noen store begivenheter, og vi kunne snart skimte en ekstremt høy berg-og-dalbane, og skjønte at vi nærmet oss. Etter å ha gått av bussen og navigert oss i retning billettsalget fant vi ut at selve fornøyelsesparken var oppe frem til 19. Oh joy! Vi kjøpte billetter, og stusset veldig på at de kostet 2500 yen istedet for 4000. Jeg ble bekymret for at vi hadde kjøpt feil billett, men det viste seg at billettene gikk ned i pris etter klokken 15. Klokken var 15:10. Lykken smilte åpenbart til oss denne dagen.

Vi småløp inn i parken, med fine blå papirarmbånd på armen som signaliserte at vi hadde free-pass. Timene fløy, og jeg har blant annet tatt verdens lengste, og 3. høyeste berg-og-dalbane, blitt kjørt 90 grader opp og så 90 grader ned på andre siden av en veldig rar karusell-ting, opplevd baklengs loop, opplevd fritt fall i en karusell, og MYE mer.

Klokken 19:03 måtte vi se oss slått av klokken, og tasset ut av parken, storfornøyde med dagen. Det var endel ventetid til neste buss, men det gikk fint. Tilbake på Kuwana stasjon kjøpte guttene seg en kjapp hamburger på Lotteria, før vi gikk på lokaltoget til Nagoya. Rundt klokken 21 var vi på Shinkansen mot Tokyo, og hadde 2 timer på tog foran oss.

I Tokyo ventet en lang jakt på sovested, og etter å ha ringt litt rundt endte jeg og Marius opp på hotellet der vi hadde bodd i fjor, i en Suite i 10. etasje til ca 450kr per pers. Er man trøtt, så er man trøtt. Vi tok med andre ord kvelden på Ark Hotel i Ikebukuro, og satte vekkerklokken til å ringe 07:45 den påfølgende morgenen. Følg med!