Rundt 11 neste morgen møtte Marius og jeg opp i lobbyen, optimistiske som vi er (det var tross alt møtetidspunktet vårt), og fant .. ingen. Ca 20-30 minutter senere var endelig alle på plass, og vi kunne starte dagen. Hotellet vårt er som sagt stort, og ganske nærme et annet hotell i samme kjeden, så de har en egen shuttle-buss som kjører til og fra stasjonen to ganger i timen. Denne kjører først innom hotellet vårt, så til det andre hotellet, før det kjører til stasjonen. Behagelig måte å starte dagen på, siden vi går nok som det er. Man måtte visst egentlig reservere plass, men det gikk fint siden så få andre reiste i dag. Japan er behagelig.
Denne dagen var planen å få vist resten av gjengen Yodobashi, siden kun Marius, Thomas og jeg hadde sett den tidligere. Siden det er 8 etasjer med stæsj, og vi i stor grad er nerder på tur, så brukte vi endel tid der. Jeg kjøpte litt jentete dill, og så etter rettetangen jeg skal kjøpe til Ingvild (søster). Må sjekke hvilken type hun skulle ha, i tilfelle det var flere Revlon-tenger, men tror jeg har funnet den. Barberblader til Fusion Power koster for øvrig rundt 1200 yen for 4 blader, eller 2100 for 8. Hvor mye koster de i Norge? Jeg fant også to leketing jeg mistenker at moren min vil at jeg skal kjøpe, de hadde sånne søte plast-kaniner og bamser med velour-aktig overflate som jeg husker jeg lekte mye med som liten, og som nevøen min nå er veldig glad i. Disse, samt fine plastdyr høres ut som noe jeg kanskje må kjøpe med. I tillegg må jeg tilbake dit dersom jeg ikke tør å gå innom en sminkebutikk for å kjøpe ny eyeliner. Litt skummelt er det fortsatt å handle alene.
Etter endel timer på Yodobashi tenkte vi å dra til Shibuya, der planen var å spise yakiniku (direkte oversatt: grillet kjøtt) på Gyu Kaku (en kjede som spesialiserer seg på det), men etter vår hukommelse åpnet ikke stedet før 17, og klokken var bare 14-ish. Så, vi tok istedet toget til Suidobashi, der Tokyo Dome ligger, OG L’Aqua, som er en liten fornøyelsespark. Patrick, Janne, Daniel, Marius og jeg var de som var tøffe nok til å ta Thunder Dolphin, verdens femte høyeste berg-og-dalbane (google it!). Den var like morsom som jeg husket, så om jeg har bedre råd mot slutten av turen skal jeg tilbake dit. Angående penger, så er planen min for nå å bruke så lite som mulig i begynnelsen, og eventuelt bruke endel mer mot slutten. Problemet er at det er vanskelig å bruke lite penger her, da det er så utrolig mye spennende som frister. Ikke alt er like nyttig, jeg har nå et søtt lite kyllingansikt hengende på min leietelefon, og har kjøpt falske negler for første gang i mitt liv. Man blir litt inspirert til å være jentete av alle de dollete jentene man ser her i Japan. Dollete jenter er igrunnen relevant for den neste delen av turen, da vi dro videre til Shibuya. Shibuya er japans motesentrum, og det er her man finner de hotteste (og gjerne dyreste) merkene. Det kommer jeg dog tilbake til, da vi først skulle spise. ENDELIG fikk vi spist god yakiniku igjen. Jeg tror jeg aldri blir lei den maten. Yakiniku foregår på følgende måte: man får en meny med de forskjellige typene kjøtt og tilbehør som serveres der. Deretter velger man ut noen av de typene (eller hele ferdige sett) som frister, og bestiller, samt velger hvilken marinade de skal ha. Kort tid senere kommer en kelner tilbake med kjøttet, rått, på en plate. Det er nå grillen i midten av bordet kommer til nytte, for her griller man sin egen mat. Kjøttet legges på, man snur det når det trengs, og legger det på risen etter å ha dyppet det i saus (om man vil). Det må gjerne kjøle seg ned litt før man kan spise, så man kan f.eks. benytte sjansen til å legge på neste stykke kjøtt. Mmmm! Det ble et litt dyrt måltid for min smale budsjett, men det er jo andre dagen i Japan, jeg må jo kunne skeie ut, ikke sant? Jeg prøver ihvertfall å fortelle meg selv at det blir liiitt lettere å holde tilbake pengebruken etterhvert som jeg har vært her lenger. Håper ihvertfall det.

Da vi var gode og mette (og vesentlig blakkere) var det på tide å se seg litt rundt i Shibuya. Tina og jeg gikk for å utforsøke 109-senteret, med mottoet “ikke fall for klær før du har sett på prislappen”. Med dette i bakhodet fant Tina en utrolig søt kjole, mens jeg ikke kjøpte noen ting. Jeg fant dog tre butikker jeg garantert skal tilbake til, hvorav den ene KUN hadde klær jeg synes var fine. Sjansen er stor for at mye penger går der mot slutten av turen, om jeg fortsatt har råd da. Prisen var ikke så altfor ille, nesten på H&M-nivå. Etter å ha brukt ca en time der dro vi tilbake til stasjonen, der vi møtte resten av gjengen. Dvs, resten av gjengen bortsett fra Marius og Stian, som hadde blitt litt forsinket i en arkadehall. Rart hvordan det der skjer!

Så, nå sitter jeg på hotellet, sliten med fornøyd så langt, og venter på at Marius skal komme tilbake fra rommet til tvillingene (han prøver å skaffe internett til oss alle), så blir det nok litt mer DS-spilling og TV-titting for så å sove. Det var en informasjonsgreie på Toget som sa at JR (Japan Railways) og politiet var på “high alert”, så vi lurer litt på om det har skjedd noe, eller om de kun er føre-var. Så, det var oppdateringene for nå, må samle energi til morgendagen.

Forresten er ikke været så varmt som vi hadde fryktet – enda. Regnsesongen er knapt over, men det blir meldt bedre og bedre vær fremover, så gradene kryper nok oppover. Antar at det var rundt 24-25 grader i dag, men litt vanskelig å si grunnet luftfuktigheten. Puh!