Tag: arkade
Dag 19 – Himeji, lost in Umeda og awesome arkade
by marilla on Jul.20, 2009, under Uncategorized
I dag følte ikke Marius seg helt i slag, så han bestemte seg for å stå over den planlagte turen til Nara, siden han uansett hadde vært der før. Det viste seg at ingen var spesielt interesserte i Nara grunnet kjipt vær, så vi endte opp med å dra til Himeji. Rett før vi skulle dra fant jeg ut at det faktisk var en time med tog, OG at jeg ikke var sikker på om det var ett av de stedene Marius hadde besøkt før. Vi tok uansett et “special rapid”-tog som stoppet altfor ofte. Jeg halvsov store deler av turen.
Vel fremme på Himeji stasjon fant vi gata vi skulle følge oppover, og gikk i 5-8 minutter før vi kunne skimte parken foran oss. Noen bilder ble tatt, og doturer utført før vi tuslet over en bro og inn i parken. Himeji har et flott hvitt slott, med mye historie som jeg ikke husker. Vi tittet rundt en stund, før jeg fant ut at jeg skulle dra tilbake tidlig for å holde Marius med selskap, ettersom han var litt skuffet over at vi så Himeji uten han (han hadde ikke vært der). Jeg tok Shinkansen tilbake, og den viste seg å ta omtrent like lang tid som rutetoget, siden jeg uansett måtte komme meg fra Shin-Osaka til Osaka.
Tilbake på hotellet hvilte vi litt, før vi fant ut at det hadde vært gøy å se Harry Potter. Det viste seg fort å være vanskelig å finne noen andre kinoer enn den ved hotellet (og den viste kun med dub, ikke med tekst), så vi ga opp kinojakten og så heller etter en arkade som hadde en spesiell type maskin.
Marius har som kjent en iPhone, og denne har et GPS-program. Dette programmet skulle i teorien kunne vise oss veien fra “her” til “der”. Det viste seg dog å være vanskeligere enn først antatt, siden den ikke helt fikk bestemt seg for om vi var “her”, “der borte”, “på andre siden av stasjonen”, eller “sånn ca innenfor en radius på 400m av her”. Etter mye om og men fant vi arkaden, og vi hadde (såklart) vært rett ved den mange ganger. Det var en arkade full av musikkspill, og ALLE maskinene var satt opp til å ha én sang mer per 100yen enn det som er vanlig. Hurra! Her presterte jeg å få en liten fanklubb av japanske jenter som skulle inn i en fotomaskin, siden jeg tok endel vanskelige sanger på en dansemaskin .. i sokkelesten. Mye moro!
Etter halvannen time her var vi begge slitne, og gikk tilbake mot hotellet. Vi var innom Yodobashi en tur, jeg ville ha meg mat, og her fant vi også flere av de andre fra turen. Jeg spiste ramen (nudel-aktig ting) før jeg fant igjen Marius, og vi kjøpte små høyttalere til han (som jeg også skal kjøpe for mamman min). Til slutt dro vi hjem, og jeg sluknet ganske fort.