Da vi omsider kom oss ut på senteret var det på tide med litt mat. Marius fant frem iPhone, og foreslo som vanlig en McDonalds. Vi prøvde å finne den, men det var lettere sagt en gjort. Vi endte opp på en Subway, og det var helt greit. Vi brukte fire forsøk på å forstå hva en av de ansatte prøvde å si til oss på japansk, det var noe sånt som “dersom dere skal sitte her, gå ned for å se om det er plass først”, sikkert for å forsikre seg om at vi skulle se at ikke alle kunne sitte samlet. Det var jo helt greit for oss, så etter å ha sett nede gikk vi opp i køen igjen, og fikk bestilt oss mat. Etter spising og dopause gikk vi ut igjen, og fant ut at vi skulle dra til Ginza. Som sagt, så gjort. Ginza er et ganske rikmannsstrøk, noe butikker og kaféer bar tydelig preg av. Vi så endel, før vi tenkte at vi skulle slå to fluer i en smekk, og ta et av de andre rikmannsstrøkene samme dag, nemlig Roppongi. Roppongi har visstnok en stor andel turister, barer, og japanske jenter som prøver å få rike utenlandske kjærester. Vi så ingen av delene, men det var nå fin utsikt der. Været var også knall, og vi fant ut at vi var ca 2km fra hotellet vårt (greit å kunne se etter Tokyo Tower), så vi gikk hjem.

Veien hjemover var veldig koselig, mellom små boligstrøk, småbutikker, bakerier og annet. Morsomt å se noe litt mer “ekte” Japan enn de store handlegatene. Etter å ha gått en stund ble jeg dog ganske kvalm, aner ikke hvorfor, men det passet utrolig dårlig. Jeg klarte å holde meg helt greit, og vi endte opp ved kjøpesenteret vi hadde funnet tidligere. Der inne kjøpte jeg meg litt tyggis, og overlot resten av shoppingen til Marius. Etter å ha sittet på utsiden med tyggis en stund følte jeg meg nesten i fin form, og vi gikk videre hjemover. Denne gangen tok vi den korte veien hjem, istedet for å gå rundt hele parken rundt Tokyo Tower. Idet vi var nesten fremme passerte vi forbi tempelet ved hotellet, med medfølgende røkelses-lukt. Røkelse og kvalme går åpenbart ikke så bra sammen, og jeg trodde en liten stund jeg skulle måtte spy i buskene. Det holdt seg heldigvis nede, men jeg var nok ganske blek. Da vi endelig kom frem til hotellet la jeg meg rett ned, og holdt den stillingen i ca 4 timer. I mellomtiden dro Marius ut for å prøve å finne et sted som hadde god massasje sammen med Thomas og Daniel. Rundt klokken 20 følte jeg meg bra nok til å komme meg ut for å få spist noe, så jeg gjorde nettopp det, heelt alene. Jeg antok at alle de andre var ute med Marius, men det viste seg jo å være feil. Jaja. Jeg spiste alene på Pepper Lunch, og det gikk egentlig helt greit. Jeg prøvde å kontakte Marius underveis for å finne ut om han skulle tilbake til hotellet snart, men fikk ikke kontakt, og endte opp med å møte han og de andre 50m fra hotellet. Bedre sent enn aldri!

Etter det gikk vi hvert til vårt, og nå ligger jeg på senga og skriver. Siden denne posten er ferdig tenker jeg jeg skal sove nå, jeg er utrolig trøtt og har hodepine, og da er søvn fint!

God natt!