I dag var dagen for Onsen, tradisjonell japansk varm kilde. Vi møtte opp i lobbyen halv syv (!), siktet inn mot togstasjonen, da alle var flinke og møtte i tide. Vi tok toget til Shinjuku, der toget videre skulle gå fra. Marius hadde sjekket opp at det skulle gå et tog klokken 08:04, så vi siktet oss inn mot det. Vel fremme på stasjonen viste det seg dog at vi ikke fikk kjøpe billetter til noe tog før 08:53, så da ble det til det.

Noen ansatte på stasjonen ble åpenbart litt alarmert av at så mange utlendinger stod og diskuterte mens vi fiklet med billettmaskinen, men vi klarte å forklare at vi ikke trengte hjelp, siden vi omsider hadde funnet ut av det. Når man tar den typen ekspresstog som vi skulle ta, så måtte man nemlig kjøpe en egen billett som er en avgift for det toget, og så en billett som går på avstanden. Vi brant oss på det sist, og var ekstra oppmerksomme denne gangen, og alt gikk fint! Da billettene var kjøpt og alt var i orden fant vi ut at vi skulle benytte tiden frem til toget gikk til å kjøpe frokost. Shinjuku station har mye å by på, men det føltes alikevel enklere å gå ut av den, for så å titte litt i gatene rundt. Trøtte som vi var endte vi opp åpå KFC, der helt grei frokost ble fortært. Med litt mer energi og fornyet mot ville jeg gjerne finne et bakeri vi spiste på i fjor. Etter litt leting fra min side bestemte Marius seg for å være så galant at han fortalte meg at han visste hvor det var, så han ledet vei videre. Vi fant det, og kjøpte maaasse bakevarer, naam. Etter innkjøp av bakevarer gikk vi tilbake til toget, da det var ca 20 minutter til avgang. Vi hadde plassreservasjoner, og var fordelt i grupper på fire, tre og to. Jeg satt sammen med Marius, Kristoffer og Stian. Mens vi holdt på å finne oss til rette i togsetene kom tre stk søte gamle japanske damer og satte seg på andre siden av midtgangen, og – til vår store overraskelse – trykket de på en pedal som snudde det ene seteparet 180 grader. De så våre fascinerte blikk, og forklarte oss hvordan det skulle gjøres, det var fancy.

Togturen gikk med til halvsoving, samt lesing av litt over hundre sider av den første Ringenes Herre-boka i pocketversjon på engelsk. Greit med tidsfordriv. Halvannen time senere ankom vi Hakone Yumoto, stasjonen der vil skulle gå av. Marius måtte snakke med en mann i turistinfoen (han kunne engelsk! mannen altså, Marius kan såklart engelsk) for å finne ut hvordan vi skulle komme oss opp til Yunessun.

Vi endte opp med å få en kombibillett som gjorde at vi sparte totalt 1500 yen på bussturen og Yunessun-inngangen. Bussholdeplassen var rett enfor, og vi ble stilt opp i kø – to og to – mens vi ventet på neste buss. Den kom etter bare noen få minutter, og vi steg på. Busser i Japan er rart, jeg har ikke tatt bussen andre steder i landet, men i Hakone måtte man ihvertfall trekke en billett for stasjonen man gikk på på, så skulle man levere den til føreren for å vise hvor langt man hadde reist når man gikk av. Ganske smart system, men forvirrende når man aldri har sett noe sånt før. Det var heldigvis greit med ferdigkjøpt billett, vi leverte den bare sammen med billetten vi trakk da vi gikk på, og alt var fint.

Yunessun var stort, veldig stort. Det er i praksis et badeland med en mer tradisjonell japansk side i tillegg. Det er tre deler: Yunessun, Yu-topia og Mori no Yu. Yunessun bestod av: stort grunt (ca 90cm dypt) basseng med god temperatur, et mindre barnebasseng, et lite spisested, et basseng med en hel del ting i (mest sannsynlig endel salt, da man fløt veldig godt der), samt et basseng med “doctor fish”. Vi besøkte såklart alle delene. Doctor fish er sånne søte små fisker som liker å spise død hud, så man sitter rundt kanten på et basseng med bena nedi, og fiskene vibrerer svakt mot føttene mens de spiser. Det kilte veldig, heldigvis var jeg ikke den eneste som slet med å holde latteren inne. Vi tilbragte også litt tid i det grunneste bassenget, der det stadig vekk ble “dårlig vær”, ved at de spilte av lydeffekter som skulle minne om torden, mens de blinket brått med noen skarpe lys, for så å skru på noen store vannkanoner slik at det regnet i bassenget. Heldigvis kommer godværet etter regnet, og de skjøt ut såpebobler.

Såpebobler!

Yu-topia bestod av et basseng som var rundt 1.20 over det hele, som hadde inndelte baner der man kunne svømme litt fort om man ville. Denne delen var ganske kjedelig, men utenfor var det mer spennende. Der kunne man bade i sjokolade, vin, kullvann, grønn te, sake og annet. Vi prøvde alle disse, det var veldig rart, men gøy, og luktet syntetisk. Mye fin og grønn natur rundt alt sammen.

Mori no Yu var den siste delen vi gikk til, etter å ha tilbragt drøye 6 timer i resten av anlegget. Mori no Yu er delen for ekte tradisjonell onsen, så den er kjønnsdelt, da man bader helt uten badetøy. Det var Tina og jeg som gikk inn hit sammen, begge to litt skeptiske til nakenbading, men vi ble tøffere etter hvert.

Det hele begynner med at man kler helt av seg, og kan ta med seg et håndkle inn i det første rommet. Her var det mange lave avlukker med en liten krakk, en hylle med såpe, shampoo og balsam på, samt et dusjhode og vannkran. Her skulle man dusje seg selv før man badet, litt rart å vaske seg sittende, men overraskende behagelig. Etter en grundig rens bar det ut i første basseng, som var litt for varmt. Vi våget oss videre til de andre, og fant tilslutt ett som var “lukewarm”, mao passe for noen varmefølsomme nordmenn. Det var en veldig spesiell opplevelse, da alle – unge som voksne – gikk rundt uten klær som om de ikke hadde gjort annet, og ingen så ut til å ense at alle rundt dem var nakne. Egentlig veldig avslappende. Tina og jeg satt vel i vår lille kilde i rundt to og en halv time, Janne kom etter den første timen. Etter lang tid hadde gått bestemte vi oss for å gå ut, da vi var litt sultne.

Vi gikk tilbake til garderoben etter å ha vasket oss igjen, og fikk tørket og kledd på oss. Det viste seg at guttene hadde gått ut for nesten en time siden, og de hadde kjedet seg så mye at de hadde spist uten oss. Hulk, sulten! Seks av oss valgte å ikke dra hjem til Tokyo, men heller finne et hotell for natten rundt Yunessun, da Hakone var et veldig fint sted.

På andre forsøk fant vi et hotell som hadde ledig rom, og det var atpåtil veldig fint. Vi endte på to trippelrom, vi delte med Stian. Family Mart ble løsningen på dagens middags-problematikk, så jeg fikk i det minste litt i magen. Deretter var det litt mer DS-spilling, og så natta.

Utsikt ut vinduet fra rommet vårt