I dag ble jeg med Patrick, Thomas og Janne til Ueno Zoo, siden vi fire åpenbart er de eneste som liker dyr på turen. Ueno Zoo ligger – som navnet tilsier – i Ueno, en togtur på ca 15 min fra stasjonen nærmest hotellet vårt. Vi var litt usikre på hvor lett det skulle bli å finne parken, men ved å følge skiltene til “Park Exit” ut fra stajonen, og så “UENO ZOO 5 MIN”, så gikk det ganske greit. Inngangsbilletten kostet 600 yen (ca 40kr), en sum selv Patrick kunne ta seg råd til. Jeg plukket opp et kart over området, og vi begynte å gå gjennom parken systematisk. Det var ganske lite folk her, og ganske mye dyr, selv om det så ut som om stedet hadde sin glanstid for ca 20 år siden. De hadde veldig mange fugler. Med innsekter og mye planter følger også mange innsekter, og jeg kunne telle 7 myggstikk på bena før jeg forlot parken.

Blant høydepunktene i parken var “slow loris”, treg dovenape, pingviner, sjøløver og apekattene. Jeg prøvde også å kombinere det med en gave til nevøen men de hadde fint lite dyr som gapte opp, og DA er det jo ikke noe gøy å lage lyd til dem.

Etter parken ville de andre tilbake til hotellet, men jeg hadde andre planer, nemlig Hello Kitty-butikken! Denne fantastiske butikken ligger i Ikebukuro, så jeg måtte ta toget ca 15 minutter til. Butikken har to etasjer med ting fra Hello Kitty, litt snoopy, Cinnamoroll og noen andre søte figurer til. Jeg skulle se etter noe søtt til niesa, men det var jaggu ikke lett å bestemme seg. Jeg kunne kjøpt penal, forkle, regntøy, støvler, spisepinner, matboks, klistremerker, telefonanheng (som også viste styrken på UV-strålingen), bøker, hårpynt … listen fortsetter i en evighet. Mot alle odds klarte jeg å forlate butikken med kun en t-skjorte, så selvkontrollen min har åpenbart blitt bedre.

Siden jeg har tenkt til å kjøpe litt klær når jeg først er her, og så langt “kun” har kjøpt klær for rundt en tusenlapp totalt, så tenkte jeg å se enda mer i Sunshine City i Ikebukuro. Her fant jeg to tøffe t-skjorter, den ene har med en vest-aktig ting i bommullsstoff, den andre hadde to lag hvorav det ytterste var litt gjennomsiktig i en mønster, slik at fargen på laget under syntes. Ting jeg ikke ville funnet i Norge, med andre ord vellykkede kjøp, som begge holdt seg innenfor handlegrensa mi. Ang det med handlegrensa – jeg har bestemt meg for å ikke kjøpe noe enkeltplagg som koster mer enn 2000 yen (ca 140kr), med mindre jeg VIRKELIG vil ha det og kan ta meg råd til det. Så langt har jeg holdt meg til denne regelen, og er egentlig fornøyd. På den måten har jeg fått flere plagg, og jeg er storfornøyd med alle.

Da jeg var lei av Ikebukuro ringte jeg Marius, men han skulle ut igjen for å handle tingene han så på i går, og jeg var sliten, så jeg dro rett hjem. Det var nemlig her tidligere nevnte myggstikk kom inn i bildet. De var tilsynelatende mindre enn stikkene jeg hadde fått tidligere, men DET var bare fordi de ikke hadde kommet ordentlig i gang. Noen timer senere var de derimot i gang for fullt, og det ble ubehagelig å gå. Dumme myggen traff leggmuskelen på begge bena, samt knehasen og baksiden av låret på det ene, for å nevne de kjipeste stikkene. Jeg hadde med anti-klø-krem, men den hjalp ikke stort mot opphovningen som gjorde det veldig ubehagelig. Det var faktisk så hovent at området mellom et stikk på leggen og et nederst på baksiden av låret sovnet innimellom mens jeg gikk. Håpløse greier. Glad jeg ikke bor på bondelandet i Japan, når jeg klarer å få så mange stikk midt i den største byen.

Etter å ha hvilt alene på hotellrommet i noen timer kom Marius og Stian tilbake. Begge to hadde kjøpt seg headset og mp3-spiller, og stian hadde kjøpt tegnebrettet vi begge siklet på. Noen har vært flinkere til å spare enn andre. *sukk* Jeg fikk prøvd det, og det var helt fantastisk. Etter å ha sjekket nettbanken fant jeg ut at jeg KAN kjøpe det, men det går av mastercard, og det er litt for dumt å bruke sånne summer av mastercardet. Jeg har ihvertfall noe et nytt lite mål å spare mot – dersom jeg orker. Prisen i Norge er visst 2000kr dyrere.

Ble også fristet til å kjøpe headset etter å ha prøvd Marius sitt nye, men jeg låner allerede hans “gamle” headset som er kjempegodt, så det ville vært bortkastet.

Så, nå sitter jeg her, mens Marius og Stian er på rommet til Stian og Patrick. Tenker jeg skal ringe Marius snart, siden jeg ikke kan legge meg før han er tilbake, da han ikke tok med seg nøkkelen. Mannfolk, altså! :-p