På Yodobashi siklet jeg og Stian på et stort tegnebrett som jeg fikk kjempelyst på, det er en bedre OG større versjon av det jeg har, men kostet 2700kr. Størrelsen tatt i betraktning (A4!!!11) var det ikke så dyrt, ei heller når man ser på prisen i Norge, men man kan vel ikke få alt man ønsker seg. Marius fant et fint headset og en ny MP3-spiller (headsetet brukte bluetooth, så han slipper kabler), og bestemte seg for å fundere på det frem til neste dag, mens han skulle gjøre litt research på nett i mellomtiden. Etter dette tror jeg vil dillet rundt i Akihabara en stund før vi dro tilbake til hotellet.

Etter å ha vært på hotellet i noen timer fikk Marius en ide om at han ville se Shibuya på kvelden, siden det er fint. Jeg og Stian hev oss på nok en gang, så da gikk vi til toget. I Shibuya kjøpte vi oss hvert vårt kakestykk fra Cozy Corner før vi begynte utforskningen. Det viste seg at det ikke var så mye å se på i lengden, bortsett fra japanere i rare klær og mange utlendinger, så vi endte opp på en arkade som hadde mange musikkspill. Her var vi frem til rundt halv tolv, da vi dro tilbake til hotellet, og jeg var knalltrøtt.

Da alle nok en gang var samlet bestemte vi oss for å gå på jakt etter en butikk jeg og Marius hadde besøkt året før. Denne butikken hadde utrolig mye telefonanheng, klistremerker og annet av populære internett-greier, så vi ville gjerne se den igjen. Det oppsto visse problemer med å finne frem, da vi knapt husket noe av hvor det lå, utover at “det var en sånn skrå handicap ting der, sånn at man kunne rulle inn”, og det hjelper ikke stort. Marius fikk alikevel rett med sin fantastiske retningssans, og plutselig var vi utenfor butikken. Dessverre hadde den nå blitt en nisje-butikk for ETT spill, noe som gjorde at det ikke var så spennende for andre enn Marius og Stian, som er fan av dette spillet. Vi fikk uansett utforsket bakgatene i Akiba, og slått ihjel tid. Det var rundt dette tidspunktet at Mita ringte igjen, de var nå i Akiba, ved en butikk som solgte søte greier (stor overraskelse der). Etter noen runder med klemming og snakking og oppdatering av hva man hadde gjort innså vi at de har hatt en ganske annerledes ferie enn oss. Det kan ha noe med å gjøre at de har vært fire hunkjønn på tur, med oppmerksomheten det medfører i et land der en høyde over 1.55m er høyt, og hårfarge utover sort / mørkebrunt er ganske spesielt.

Uansett måtte vi nå gjøre vårt for å sørge for at Mita og Romi rakk å oppleve noe av Japan før de måtte til Norge. De hadde et stort ønske om å dra på maid-kafé, og det passet oss egentlig ganske bra. I Japan er maid-kafé-konseptet litt spesielt, det går i praksis ut på at man besøker en kafé som er søtt innredet, bestiller mat / dessert (til en relativt stiv pris) av ei søt jente kledd i en maid-uniform, og de verter godt opp. Før mitt første japanbesøk trodde jeg disse kaféene var forbeholdt sosialt ubekvemme nerder som brukte det som en sjanse til å få kontakt med jenter, men det viste seg å være veldig feil. Det var mange par her, jenter som dro alene, og grupper som våre, som ville observere fenomenet. Det kan hende det har vært noe annet tidligere, men nå er det i hovedsak en litt særegen kafésjanger, med mer service og mer søthet enn man får andre steder. Etter å ha spist is, drukket kaffe, eller spist omelett (vi tok oss kun råd til én rett hver), dro vi videre. Mita ville se etter en maidkjole til seg selv, så vi dro til det eneste stedet vi kjente til som selger sånt – Donki. Hun fant en søt kjole, og Marius og Stian fikk spilt mer musikkspill i arkaden i toppetasjen. Donki har forresten UTROLIG mye rart, jeg brukte litt tid på å gå gjennom alle etasjene sammen med Janne og Tina, de hadde mye rare kostymer, håndklær, badetøy, sko, sminke, hårprodukter, linser, vaskeutstyr, bøtter, og mye annet halvtilfeldig. Jeg fant noe som så ut til å være en eyeliner med tynn nok pensel, og holder på å prøve den nå.

Vi tuslet så til toppetasjen, og begynte den tunge jobben med å samle alle 10 (Kristoffer tok seg en “fridag” for å slappe av på hotellet). Det viser seg å være ganske vanskelig å få så mange mennesker til å vente på hverandre, da det er veldig lett å tenke “jeg kan bare .. mens jeg venter”, og brått er man i en ond sirkel. På et eller annet tidspunkt var vi uansett samlet, og marsjerte ut i en lang rekke. Fortsatt mette etter is/kaffe/omelett tuslet vi forbi crêpe-utsalget på utsiden, og mot stasjonen. Vi hadde nemlig funnet ut at Mita og Romi ikke hadde sett hverken Harajuku eller Shibuya, de to store motestedene i Japan, og DET var ganske skandaløst, siden de elsker å shoppe. Så, vi fant ut at vi måtte bistå der, og satte oss på toget mot Harajuku. Dvs, vi satte oss på toget mot Shinjuku, med planer om å bytte linje der, til et tog som gikk til Harajuku. Dette var en veldig god plan, selv om vi “mistet” Mita og Tina på platformen i Shinjuku litt, da de ikke rakk å gå på toget. Det kom dog et tog 2 minutter senere, så de kom frem i god behold. Vi gikk nå ut av stasjonen, etter å ha tuslet i en hel evighet mot riktig utgang. Etter at Janne og Tina hadde fått litt tid til å kose seg inne på en Tamagotchi-butikk konkluderte vi nok en gang med at det var på tide å splitte opp, for å møtes igjen senere.

På dette tidspunktet er det sent i Japan, og Marte må sove. Denne posten står offisielt som “TO BE CONTINUED”, så stay tuned!